Sjarmerende landsbyer med flott arkitektur, middelalderslott, kirker, gode spisesteder, hyggelig vertskap på B&B, hotell, utallige vinranker og vingårder overalt og mennesker som hilser oss vandrere.

Der vi går oppleves stillheten mellom vinranker, store hassellunder (sjokoladeprodusenten Ferrero Rocher holder til i Alba), mais åkre, skoger, elver og de nydeligste blomsterenger.

En liten hare og en til, mye større titter på oss før de setter avgårde. En frosk hopper i sin verden i sølepytten på den hvite veien, Strada Bianchi. Vi hører nattergalen, gjøken, hakkespetten, skogduene og herlig sang og kvitter fra andre skogsfugler.

Piemontes fuktige klima med varme sommre og lang vekstsesong gjør at sitrusfrukter, fersken, aprikos, plomme og fiken trives godt. Skogsbær, kastanjer, hasselnøtter, valnøtter og nebbiolo-druen har optimale vekstforhold. Urter vokser vilt og området, spesielt Alba, er kjent for sin trøffel, spesielt den hvite trøffelen.

Langs elven, Tanaro, ser vi skarv og traner som er hvite og svarte og gekkoer piler fremfor oss og maurene går på sin sti.

Her er det bare å nyte en rundreise i sanseopplevelser.

Duftene fra nespole (ekte mispel-frukttre i rosefamilien), bjørnebær, blomster og urter siver inn i våre neser. Rosmarinbusker, hekker med laubærblad, oregano, mente, enger med sitrustimian og store trær-sambuca finnes overalt. Mmmmmmm.

En himmel av følelser.

Vandringen starter i Costigliole d'Asti, en pulserende by med en gammel middelalderborg i senter, ut av byen og terrenget endrer seg fra trafikk og eksos til jordbruksarealer i frisk vekst. Hvite veier som fører oss dypere inn i Piemonte, en fantastisk vinregion, men også med sin gastronomi av mat. Små steder, bare 4-5 hus, men overalt er det aktivitet mellom vinrankene og hassel lundene. Det kuttes gress, lukes og ryddes. Dette er ekte kjærlighet i arbeid.

Stien fører oss ut i terrenget med sine blomsterenger og landsbyer, hvor Castagnole delle Lanze er en landsby vi gjerne bruker mer tid på neste gang.

Piemonte består av mange små åssider, koller og er et bølgende landskap. Ingen for bratte bakker, men en og annen som får deg til å kjenne at du lever.

De hvite veiene fører oss ned til elvesiden av Tanaro og vi nøt hvert sekund av de siste 4 km til Barbaresco. Alt er som vi hadde sett på bilder, videoer og lest om. Vinmarker i alle himmelretninger, nord, syd, øst og vest. Dette setter sin karakter på vinen.

Barbaresco, en sjarmerende liten landsby med et gammelt tårn og en utrolig flott utsikt, hvor vi faktisk kunne se deler av gårsdagens rute, men også de neste dagenes etapper.

To-tre vinbarer og fire restauranter som alle serverer god mat og vin.

Treiso

Vandring på hvite veier (grus og sand og jord) gjennom og forbi den ene vinprodusenten etter den andre; Gaja, Boffa, Gigi, Giacosa og Rocche.

Italienerne er flinke til å tenke helhet. De har sine vinranker, men har også plantet hasselnøtt trær der vinrankene ikke trives og de har plantet trær for vedproduksjon. Det finnes restriksjoner på hvor de kan plante trær.  Her kan vinteren bli kald og med snø. Selvfølgelig har de sine urter og tomater etc i sine kjøkkenhager.

Veien slynget seg oppover og allerede tidlig på morgenen er arbeiderne i gang med å kutte de lengste skuddene og binde opp drueplantene. Et møysommelig arbeid og til tider med ekstrem varme. Bratte dalsider (koller) kledd med vinranker. Her benytter de små bulldozer liknende maskiner med lavt tyngdepunkt og belter mellom vinrankene, når gresset og blomsterengene skal slås. Å sitte på en traktor hadde vært direkte livsfarlig, se bilder.

Veien gikk ned og ned til dalbunnen før vi igjen måtte opp neste kolle. Fascinerende å se alle vinmarkene, nord-, syd-, vest- og østvendt, i bratte og slakere dalsider. Hver sin smak, dybde og karakter etter jordsmonnet og himmelretning.

Treiso, i Cuneo provinsen, 50 km sørøst for Torino, og ca 800 innbyggere. Gode vinprodusenter er Lodali, Pertinache, Nada, Corrado Meinardi, La Ganghija, Foja d’Or og mange flere. Ca 1 km utenfor byen møtte vi vår vert for overnatting. Hun var glad i å snakke og det var første gang hun hadde norske gjester. Hun serverte vann, kaffe, juice, hjemmelaget kake og frukt. Et bra sted med sjarme og en stillhet som var super etter en god etappe.

Ettermiddagen kom med tordenvær som varte i 3 timer og luften etterpå kjentes så frisk og deilig ut. Middagen ble Coniglio, hare, på restauranten hvor innehaveren Carlo Petrini fra Bra startet «slow food» revolusjonen i 1986. Sønnen driver det nå og det ble en helt eventyrlig god middag kombinert med en Barbaresco vin.

Diano d’Alba

Dagens vandring startet flatt og nedover. San Rocco Seno d’Elvio, en klippeformasjon, hvor det om natten myldrer av villsvin, ble passert. Veien gikk opp og forbi Rubbo, Madonna di Como, ned til Ricca og San Rocco og opp til Diano d’Alba. Terrenget er preget av koselige gårder, store vingårder, flotte «gamle» hus, noen nyere, litt forfalne, en og annen skrotkalle og utrolig mange hyggelige mennesker. Smilende spør de hvor vi kommer fra, hvor vi skal og så et smil og buona passeggiata.

Vi har sett Diano d’Alba i mange kilometer og vet at vi skal oppover for å komme dit. Etter 13 km ankommer vi byen og finner et sted for å kjøpe litt mat og vann og Cola (super tørstedrikk i varmen). Vi svinger innom et Enoteca som er kommunalt drevet og hvor vi får en detaljert gjennomgang av viner fra distriktet. Sjarmerende borg, kirke og åpne plasser med en utrolig utsikt. Vi ser Barbaresco, Treiso, La Morra (morgendagens mål) og Alba i tillegg til alle de flotte vinmarkene som hele Piemonte består av.

3 km senere ankommer vi overnattingstedet og møtes av Guiseppe, den eldste av tre brødre og som driver stedet sammen med sin mor. Han er lidenskapelig opptatt av Vespa, Gilera og generelt biler. Han har en egen utstilling av Vespaer i resepsjonen med alle årsmodeller etc. Morsom type og kan litt om alt. Vi sitter i hagen og tar et glass rødvin og snakker sammen i 2 timer.

Rommet og badet er fint, frokosten var helt ok og vi vandret videre.

La Morra

Vi kommer nærmere hjertet av Piemonte (ifølge Aage), med sine Barolo vinmarker.

Men først skal vi opp en kolle og ned en kolle og oppdager slottsbyen, Castiglione Falletto, en drøm av en liten by, som dukker opp på en kolle som vi selvfølgelig skal opp til. Ser ut som et Disney-slott og er omringet av vinmarkene og landsbyene Serralunga d’Alba, Barolo, Monforte d’Alba og Grinzane Cavour, Albese og Rodello.

Frem fra en vinranke med sin saks møter vi en 80 år gammel smilende og blid dame, som eier store vinmarker som produserer Barolo, basert 100% på nebbiolo druen. Hun snakker og snakker og ønsker oss fortsatt god vandring.

Vi skal nedover igjen og gjennom flere Barolo vinmarker og ser La Morra laaaangt der framme og oppe. Først skal vi innom selve byen Barolo, som er en hyggelig by med massevis av vinhandlere, kaffeer, restauranter og små barer. Det er tid for en liten forsmak på lunsj servert med et glass Barolo. Man må jo smake Barolo vin i Barolo……. En liten kuriositet om betydningen av vin og vinranker på 1500-tallet; den som kuttet ned/ødela en vinranke ble straffet med amputasjon eller døden. 

Fra Barolo er det 270 høydemetere opp til La Morra. Grus og jordvei førte oss inn mellom vinrankene og opp, opp, opp. Et ben foran det andre, noen vannpauser og så var vi nesten oppe. Et panorama punkt som tar pusten fra deg med eventyrlig natur, koller, slott, vinmarker og hus og B&B overalt.

Vårt overnattingsted hadde rommet klart og etter innsjekk ble det en runde i byen La Morra og en lunsj. Ettermiddagen ble vandring rundt omkring og en liten vinsmaking hos den kommunalt drevne vinhandleren, med Arneis-Barbera d’Alba-Nebbiolo-Barolo. Et besøk i kirken, bilder fra utsiktspunktet hvor vi kunne se deler av etappene og en liten strekk på sengen før middag.

På sengen før leggetid, en gjennomgang av neste dags etappe på 15 km inn til Alba. Her er de første 10 km i nydelig og variert terreng, med de siste 5 km på grus og fortau inne i Alba.

Alba

Behagelig terreng nedover og nedover fra La Morra 519 moh til Alba med 172 moh.

Forbi et lite kapell, Capella della Madonna di Loreto, Castagni og inn i velstelte og nydelige Verduno. Flotte brostein og skifer belagte gater, meget godt bevarte og vedlikeholdte hus. Forbi sykehuset og Breri, gjennom vinrankene på jord- og grusvei, flott å gå her.

Plutselig hørte vi skrik. Måke eller barn? Antakelig påfugl, sa Vibeke. Ganske så riktig, 20 m foran oss, sto det en hannfugl i nydelig fargeprakt og kalte på hunnene. Etter hvert talte vi 6,7,8 og ni påfugler.

Vi passerte Piemontes svar på Østmarka sin Baloo, et ektepar laget av tre, senere med en bambino og ved et dekket bord med vin der de satt og skuet utover vinmarkene og Roddi med sitt middelalderslott og smale gater før vi igjen vandret gjennom vinrankene med sine arbeidere, som kuttet de lengste greinene og bandt opp resten.

Herfra og inn ble det grusvei forbi et industriområde, en vinprodusent og noen private fine hus, før vi kom inn i selve Alba, en by med 31.000 innbyggere. Først en nyere del og så gamledelen. Pent og rent og ryddig overalt med blomster og busker. Alba er hovedstaden i område Langhe og er kjent for sin hvite trøffel, fersken og selvfølgelig vinproduksjon.

Albas opprinnelse går tilbake til før den romerske sivilisasjon og dagens moderne by ligger på samme sted som oldtidens Alba Pompeia. En lang og spennende historie som dere anbefales å lese om.

Det var for tidlig for innsjekking, klokken var bare 11:15, så det ble Fontanafredda sin rosevin Solerose på Piazza Michele Ferrero, etter den italienske nøtte- og sjokoladeprodusenten Ferrero Rocher.

En runde rundt i gamlebyen på leting etter et lunsjsted. Hyggelig sted, nydelig mat og en sprudlende vertinne ble resultatet.

Middagen ble inntatt på en hyggelig osteria i gamlebyen med god service og topp kvalitet på maten.

Torino

Toget til Torino tar ca 1,5 t. For første gang så vi alpene som ligger nord og vest for Torino. Dessverre var det for disig i Piemonte til at vi fikk se alpene derfra.

Innsjekking på et bra hotell med god service og kjempehyggelig betjening. Deretter rundtur i Torino, som en gang var Italias hovedstad og nå 4. største by. Meget lange, rette og fine gater og kvartalene er kvadratiske. Rent og pent og med utrolig mange spennende butikker, med og uten merkevarer….

Det ble mange kilometere i sentrum, gate opp og gate ned, osteriaer, barer, cafèer, uterestauranter, museer, kirker og «palasser» i alle størrelser. Via Roma med sine merkevarer, Prada, Louis Vitton, Mikael Kors, Armani, Boss etc og Via Po med sine mindre prangende butikker til en helt annen penge. Sideelvene til Po, Dora Riparia og Stura di Lanzo og selveste Po renner gjennom Torino, som i 2006 hadde

vinter-OL og Eurovision Song Contest i 2022. Torino har alltid hatt mye industriproduksjon og Fiat fabrikken ligger her. Gjennom årene har Torino hatt mange store arkitekter som har tegnet mange av byens store bygninger og «palasser», Palazzo a Vela, Palazo del Lavoro, Museo dell’Automobile og Galleria d’Arte Moderna. Bygninger som har preget og preger byen i dag.

Torino er lett å like med sine åpne og brede piazzaer og den har 18 km med overbygde bueganger som gir ly for sol og regn.

Lunsjstedet Ballatoio overrasket positivt. Vi hadde søkt opp informasjon og bestemte oss for denne. Igjen var det et godt valg. Nydelig mat, hyggelig servering som svarte deg på italiensk, siden vi bestilte på italiensk og ville ha italiensk meny, ikke engelsk.

På hotellet før vi skiftet til middag, hørtes det trommer. Assosiasjoner til Siena og Palio trommevirvler kom med en gang. Vi gikk ut og fikk overvære en del av Festa di San Giovanni, feiring av døperen Johannes sin fødsel. Kostymer, drakter, musikk og trommer gav oss en fin start på kvelden før middag.

Research, Trip advisor, reisebrev sider og studering av menyen gjorde at vi valgte Da Mauro som middags sted. Fantastisk lokale, topp mat, fin servering og god vin. Ozzu Boccho med en Barbera d’Alba og et lite glass limoncello da vi betalte. Herlig, god natt, zzzzz…..

Dag 2 i Torino-hjemreise dag

Vi trålet alle smågater på kryss og tvers og fant flere «perler» av cafèer, butikker og spisesteder.

En lunsj ved siden av hotellet før vi tok en taxi til Caselle aeroporte Torino. Taxi sjåføren var pratsom og spurte hvor vi var fra. Ahhh, Haaland, sa han og smilte. Han var Milano fan, men var en stor beundrer av den norske spissen.

Ved flyplassen fikk vi se flere av fjellene i alpene, nydelig.

Hjemreisen gikk via München og godt å være hjemme igjen.

Vi høres og sees, håper dere har hatt en hyggelig lesing og at vi ser dere på vår neste tur.

Bon viaggio.

Vi har vært gjester og blitt tatt imot som "gamle kjente" med humør og interesse for at vi fra Norge, har gått Piemonte rundt.

BUON CAMMINO - GOD VANDRING
En drøm som kan bli din vandrehistorie

Vibeke & Aage

En drøm av en herlig middag som smaker og dufter «Piemonte»

Vitello tonnato - Tajarin - Coniglio in umido - Bunet

Antipasti: Vitello tonnato, en nydelig opplevelse av en kombinasjon av kalvekjøtt og tunfisk krem. En liten porsjon.

Primi: Våre sanser vekkes når vi ser den lysegule Tajarin pastaen med «ragu» av villsvin, kantarell og steinsopp.

Secondi: Coniglio in umido, kanin i gryte med trøffel og smørstekt asparges og brokkolini.

Hver lille bit av denne middagen gir oss opplevelser fra skogene, åkrene, elvene, ville urter og blomster og druemarker.

Vi skåler med Baroloen, og ydmyke tanker går til Piemonte. Takk for alt vi har lært og opplevd.

Dessert: Sjokolade og hasselnøtter «kommer» fra Piemonte, og bunet/ bonet er en dessert som er en nydelig blanding mellom kake og pudding.

En grappa og en espresso, så takker vi for en fortryllende og herlig middag.

Slik lager vi noen av våre yndlingsretter fra Piemonte (6 personer)

Vi starter dagen i forveien med å lage:

Amarettikjeks til desserten, her er det fint mulig å lage «hele» bunet/ bonet, en dag eller to før servering.

Stek ytrefileten (Vitello tonnato) som du liker, la den hvile to timer eller en natt i kjøreskapet.

Lag tunfisksaus og sett den kaldt.

Deigen til Tajarin, som du legger i en lukket boks.

Vi steker opp en «ragu» med villsvinkjøttdeig dagen før.

Vitello tonnato

Ingredienser:

400 g ytrefilet av kalv

2 ss olivenolje til steking

Tunfisksaus:

2 stk. store eggeplommer

saft av en halv sitron

4 -5 stk. ansjosfileter

2 ss «små» kapers

1 boks hermetisk tunfisk i olje á 185 g

1 dl olivenolje

SLIK GJØR VI

Vitello tonnato

Varm en stekepanne med oljen og brun kjøttet godt på alle kanter. Krydre med salt og pepper.

Vi lar kalvefileten steke så den har rosa kjerne.

Kjøttet kan stekes dagen før servering, la det hvile på kjøkkenbenken og siden i kjøleskapet i to timer eller til dagen etter.

Tunfisksausen lager vi med eggeplommer, sitronsaft, ansjos, kapers og tunfisk i en foodprosessor, eller bruk stavmikser og kjør det til en glatt masse. Spe med oljen til sausen er helt jevn. Smak til med salt, pepper og eventuelt mer sitronsaft.

Kjøttet skjærer vi opp i tynne skiver like før servering.

Serveres med sausen, kapers, sitron og urter.

Tajarin med ragu, blåskjell og trøffler er en annen variant

Tajarin pasta med «ragu» av villsvin med kantarell og steinsopp

Tajarin pasta

400 gr hvetemel type 00

4 store eggeplommer

«Ragu» av villsvin med kantarell og stensopp

Ingredienser:

½ kilo villsvinkjøttdeig

2 kløfter av hvitløk

1 løk

1 gulrot

Litt urter som timian, laurbær, salvie, persille og rosmarin

½ dl rødvin

Kanskje litt Basilicoeddik for smak

Olivenolje og litt smør

Fast ost (f. eks Parmesan)

SLIK GJØR VI

Tajarin pasta

Vi lager pastaen ved å legge melet som et vulkankrater og tar husvarme eggeplommer i krateret og knar det til det blir en deig som ikke smitter.

Av og til må vi ha ekstra mel eller kanskje litt væske. Når det gjerder væsken, bruker vi litt eggehvite.

Legg deigen kjølig en time eller over kvelden, pakket inn i plast eller i en boks.

Når vi lager Tajarin, bruker vi pastamaskin på den minste at størrelsen på pastabånd. Eventuelt kan du kjevle og skjære pastaen.

Når du koker pastaen, trenger den bare 2-3 minutter.

«Ragu»

Grønnsakene hakkes opp i småbiter

Urtene skjæres opp i småbiter uten stengel

Vi bruker en panne og en gryte til å lage raguen

I pannen steker vi opp grønnsakene i olje og litt smør så de blir «gjennomsiktig» i halvsterk varme

Grønsakene puttes i gryten med lav varme og halvparten av urtene

Nå skal «stuevarm» villsvinkjøttdeig freses i olje / smør og litt pepper i stekepannen. La kjøttet bli brunt.

Legg kjøttet opp i gryten og kok opp med rødvinen og la raguen simre til vinen er redusert til en «saus». Husk, det tar tid 😊 😊 Ta i resten av urtene, så de får fem minutter i raguen.

Stek soppen

Nyt tajarin pasta med «ragu» av villsvin med kantarell, stensopp og med nyrevet ost.

Coniglio in umido, grytestekt kanin med tøffel og smørstekt asparges og brokkolini.

Ingredienser:

1,2 kg harekjøtt (som vi valgte) med bein i biter

3 ss olivenolje

2 hvitløkfedd finhakket

Hakk timian, rosmarin, bladpersille og oregano

Tre gulrøtter, en løk, noen epler, laurbærblader, en zucchini og en bukett av urter

1 ½ dl tørr hvit vin

2 tomater, flådd uten kjerner, grovhakket, salt og pepper 

SLIK GJØR VI

Varm opp oljen i en gryte og stek harestykkene middels varme til de er godt brune på alle sider i ca 20 minutter.

Fjern haren og legg grønsakene (-tomatene) ned i gryten og legg haren med urtene, salt og pepper i.

Hell vinen i gryten, og gi det et oppkok og la det simre inn til det har kokt nesten inn.

Legg i tomater og demp varmen. Legg på lokk og la det surre i sausen i minst en time. Husk å snu kjøttbitene under koking.

Før servering smørsteker vi asparges og brokkolini. Så er retten klar.

Bunet/ bonet er en herlig dessert fra Piemonte

Ingredienser:

1 l H-melk

8 egg

3 dl sukker

100 g amarettikjeks knust

6 ss mørk sjokolade revet

½ dl hvalnøtt likør

SLIK GJØR VI

Glasering: Ha 1 dl sukker i brødformen (2 liter) og brun det direkte på middels varm plate til sukkeret er smeltet. Bruk grytekluter og drei formen slik at smeltet karamell også kommer opp langs kantene.

Varm opp melken i en kjele.

Pisk opp eggene med 2 dl sukker til det er lyst og luftig. Rør den forsiktig inn med melken i flere omganger. Tilsett amarettikjeks, sjokolade og likør, og bland det godt.

Sett formen i en langpanne med høye kanter og hell på varmt vann til pannen er 3/4 full.

La puddingen steke ved 120 grader til den har stivnet, ca. 2 timer. Den skal kjennes fast når du trykker lett på den med baksiden av en skje. Avkjøles til den er kald, gjerne neste dag. Holder perfekt i en uke, når den oppbevares i kjøleskap.

Når du serverer desserten pyntes den med amarettikjeks.

Vi baker våre amarettikjeks

Ingredienser, ca. 50 kaker

175 g mandler

175 g hasselnøtter

250 g sukker

4 eggehviter av store egg (ca. 80 ml)

2 ts hjortetakksalt

SLIK GJØR VI

Vi bruker kvernen/kjøkkenmaskin til å male opp mandler og nøtter, så de blir til «mel»

Bland inn eggehvite, hjortetakksalt og «mel» og lag en deig

La deigen hvile i kjøleskapet i 30 min

Del deigen i 50 kuler

Stekes i 200 grader ca. 10-14min

Lykke til og smakelig måltid.

Vi håper du prøver menyen og/eller blir med oss til Piemonte.

Vibeke & Aage